Er visst en del av livet.....

Gjennom de siste dagene,har hode gått på høygir,jeg har fått tenkt igjennom livet nøye,men desverre er det ikke kommet noen konklusjon,annet enn at jeg syns livet er tøft akkurat nå. 

Når man alltid ligger og dypper i vannoverflata,og aldri klarer helt og holde hodet over vannet,føles det som jeg snart drukner.,over tid,sliter dette meg ut...

Hva er alternativet?? Selge huset som vi er så glad i og finne oss ei lita leilighet i byen??? For det er alternativet,om jeg ikke klarer og jobbe mere...,men når tanken er tenkt,er ikke det ett alternativ det heller. Nekter og gjøre det før jeg virkelig må, vi elsker og bo her,og planen min har alltid vært og flytte til byen når minstemann er ferdig på ungdomsskolen,så det blir noen år til enda.....

Jeg må jobbe,for full AAP kan ikke jeg og barna leve på,da blir det sosialen neste,noe som også bør være unødvendig....

Så da ligger jeg her da,utmattet og dødsliten,fordi jeg har ryddet litt hus...,våknet med en kropp som virket som 400 kilo,og følelsen av at ett vogntog hadde kjørt over meg.

Jaggu ble livet noe helt annet enn det som jeg engang hadde drømmer og planer om.

Jeg prøver og ta meg godt sammen,men når vennene mine ser at jeg detter ut av samtaler,ikke er helt "med" og ser rett og slett for "jævlig" ut,ja da klarer jeg ikke og skjule skuffelsen over hvor dårlig skuespiller jeg er....

Unner ikke engang min verste fiende og ha det slik,glemme navn,ikke klare og henge med i livet,er grusomt...., men å syte,prøver jeg ikke og gjøre for mye,men av og til bare går jeg inn i meg selv....,

Angsten for og ikke være bra nok,ikke klare og gjøre jobben min er stadig der,men henger med enda...

Uansett hvor mye jeg tenker,hva,om,visst.......,så blir ikke livet bedre.

Jeg har det shit,og i dag ville jeg syte om det...

Men det er visst en del av livet......

Ingenting bør være uprøvd...

Har hatt utrolige tøffe dager,så tøff at jeg faktisk har ringt til legen og bestilt meg en time. Har grått en hel bøtte full i fortvilelse over at det er sånn.
Har brukt de siste dagene på å bli opplagt til en ny arbeidsdag..
Tøff som jeg tror jeg er (men vet jeg ikke er når det kommer til meg selv) troppet jeg opp på legekontoret,hadde kverna på alt jeg skulle si,men i det jeg tok han i hånda og så hei,forsvant alt.
Jeg er så ufattelig pinglete når det kommer til og snakke om min hverdag.
Vet hva som er fornuftig,og vet hva jeg burde si,men kommer til kort...
Gikk ut med en kort sykemelding og hodepine,mens tårene låg i øyekroken og magen vrengte seg....

6år med ett mildt sagt helvete tar på en stakkar,og med min magefølelse så gir det seg ikke rundt neste hjørne.

Legen så på meg og sa: "jeg mister aldri troen på at du skal bli bedre"

Joda,men for meg som står oppi det,er håpet laaaangt unna.

Legen : du har så mye positivt i livet ditt,flotte gutter som vokser opp,og det går bra med de..

Joda,selvfølgelig,men når det røyner på som værst,hjelper det å tenke på de,selv om det er ufattelig tungt.

Ingenting bør være uprøvd,når man kommer i en sånn situasjon..

Overhode INGENTING...

Og jeg føler jeg nettopp har startet min ferd

NAV...

Hva gjør man når NAV styrer livet ditt??? Jeg har kjempet mot NAV og det systemet flere ganger,og det er som og stange hodet i veggen... Man føler seg hjelpeløs og bitteliten....
Jeg har i flere år gått på AAP...,og i dag skulle jeg sende meldekort igjen,men det gikk ikke.. Der sto det ikke at jeg er mottaker av AAP lenger ;(
Jeg fikk innkalling til møte i januar,som jeg ringte og avlyste..,og siden har jeg ventet på ny innkalling da..., ble vel straffet jeg nå da pga det.....
Jeg får klump i magen,tårene renner og jeg lurer sånn på hvordan dette skal gå ;(((
Jeg vet at det som regel tar sin tid på NAV,så det er jo ikke sikkert at jeg får noen penger før barna kommer på fredag. Hva skal vi spise da da?? Og hvordan skal regningene bli betalt...

Jeg har klump i magen,og vondt i kroppen og tårene triller ;((( jeg føler meg utrolig "lost" og i morgen er nok en rød dag,så jeg får ikke ringt før på tirsdag... ;(

Palmehelg....

Det er på slike dager man savner en skikkelig god familie...,når i tillegg guttene er hele påsken hos sin far,er det ensomt hjemme alene. De fleste er jo på en eller annen tur i løpet av påska. Så mens det enda er sol og fint vær,får man bruke dagene til og gå på tur.. Tur nr en ble gjennomført i dag på skarven og drabo..,det var herlig i det nydelige været ;) er meldt fint i morgen også,så da satser vi på en tur til..,mulig det også blir en tur på Optima også ;) trenger litt styrketrening igjen..,elsker jo og svette over kettelbellsen ;) formen har vært sånn passe i det siste,men jeg kjemper med nebb og klør for og ha hodet over vannet ;) Ha en flott helg du som leser ;)

Nye mål...

Jeg trenger nye mål og strekke meg etter..,trenger og ha noe som jeg må jobbe mot. Jeg sliter sånn med helsa,sliter med og være meg..,syns det er grusomt og stå opp,og være.....

@ I en periode( igjen) må si igjen,for det kommer og går gjennom årene..,men uansett,jeg sliter med hodepine :( det er til tider så ille at det tar alle kreftene mine.,

@ knærne mine verker som tannpine,og det er til tider vansklig og bevege seg,bare det å komme meg opp trappa i huset her er pyton;( (ønsker meg trappeløst hus)

@leddene mine verker også, det å bære en handlepose er for meg ett mareritt..,albuer,håndledd,bekken,hofter....

@ fotsålene mine verker om mårran,eller når jeg sitter for lenge stille,det er som å gå på ild....

Men alt dette er daglige plager som jeg ikke tenker så mye på i tillegg til alt det andre....

Jeg er jo kraftig overvektig og må ned maaaaaange kilo,noe som i seg selv er ett fint mål man må kunne greie og få til..., så det er mitt mål..

Problemet er at jeg ikke greier og spise skikkelig,jeg har store spiseproblemer og det i seg selv er jo ett stort problem. Men klarer jeg det????

Målet må være ja;) tenkte at i utgangspunktet bør målet for dette året være 10 kilo...,men om jeg klarer det får bare vise seg.


The only way is up (eller egentlig DOWN)

Jeg heier på meg,gjør du????

Pippi...

Har lyst til og gjøre det jeg vil jeg...,vil være litt Pippi, gi litt faen og bare "do it"

Men jeg orker ikke :-( jeg er alltid så sliten.. etter en dag på jobb fra 08.00 til 14.00 skal man ikke være så tom som jeg er,nå etter 4 timer,er jeg fremdeles helt tom,og tiden etter å ha laget litt mat,har blitt tilbringt på sofaen..
Tenkte jeg skulle trene litt,fordi det hadde hodet mitt lyst til,men jeg bare gråter,fordi jeg er helt tom og det er så vondt :-(  så mye skulle vært gjort i huset også,men jeg bare ser at alt flyter over,uten at jeg klarer og henge på.

Ny dag i morgen...

Har lyst til og gjøre det jeg vil jeg...

I just want to do it !!

En bil uten bensin....

I dag fikk jeg spørsmålet,hva som egentlig feier meg,og for folk som ikke kjenner meg godt nok skjønner nok ikke hvorfor jeg er veldig "av og på"...

Jeg er ett menneske som gir jernet når formen er der,gir gjerne 110%...
Og når formen ikke er der,er ikke jeg der heller....

I løpet av 6 år,har mye skjedd i mitt liv og jeg har fått utrettet mye som jeg er stolt av og fått hjertet mitt totalt knust nesten samtidig,så knust at det er biter som ikke lar seg lime på igjen,i tillegg til dette,har jeg slitt med borreliaen som har herjet og ødelagt kroppen min fullstendig.

Så om jeg en dag har gjort masse,er det fordi jeg endelig har litt energi,og med energi kommer lyst.
Trening gjør at jeg får enda litt mer energi,selv om kroppen er helt ødelagt.

Men som regel legger folk mer i dagene jeg har gjort noe,enn alle de dagene jeg overhode ikke klarer noe.

For meg handler det om prioritering,jeg drar heller på trening eller tar med meg barna mine ut og på tur,enn å vaske huset mitt feks..,fordi det gir meg ekstra energi,og vaske gjør bare kroppen min værre..,
Jeg er glad for at min perfeksjonisme ikke er så sterk lenger og at jeg klarer fint og leve med det.

Kjære alle dere,som kjenner meg,vet hvem jeg er eller bare ser meg innimellom

Det å leve med en slik tilstand er grusomt,og ønske mitt er og en dag bli frisk..
Jeg smiler stort sett å er blid,men inni meg gråter jeg hver dag..

Kroppen må ha bensin,som en bil,og får den ikke det,går det ikke an og kjøre den..,sånn har min det kropp hver dag..

Ja sånn om du lurer :-)

Så glad...

Jeg har bloggen og "klage" til....,

Etter så mange år syk,er det ikke like lett å snakke om det til andre lenger,fordi det er så lenge siden jeg "gikk ned for full telling" så jeg prøver å ikke gjøre det.

Var i grunn lettere også på den gamle arbeidsplassen der alle visste og jeg trengte ikke forklare..,men nå er ikke det like enkelt.
Ønsker jeg kunne blitt frisk i morgen,kunne jobbet Max der jeg jobber og evt tatt på meg en ekstra jobb i ferier/helger og slikt og sittet med mindre dårlig samvittighet.

Det å komme hjem etter en relativt kort dag,og være helt utslitt er slitsomt,fordi dagen er så lang enda...

For noen er dette vanskelig og forstå....

Nå er jeg veldig spent på neste års timeplan og arbeidskapasitet,og evt møte med NAV. Frykter det værste men håper en noen lunde ok løsning på det hele..

................until then..................

Leve som jeg gjør,og håpe på at noen finner en løsning på det hele,jeg kan med hånda på hjertet si at jeg møkkalei dagens situasjon,det er rett og slett uholdbart...

"Gud gi mæ styrke"

Det gjør fryktelig vondt...

Ligger her å er skikkelig lei meg :-( tårene triller og småhulk kommer fram,det slutter liksom ikke...

Har det skikkelig vondt inne i kroppen min,tusenmilioner tanker flyr gjennom hodet mitt,og jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det hele.

Innimellom føler jeg meg utrolig ensom,føler meg helt alene i hele verden.
Har mye inni meg som jeg aldri deler med noen,og det gjør det værre.

Ting blir ikke bedre av at man føler på at man ikke er helt frisk,og vet at man kanskje aldri blir bedre??

Hva skal jeg da gjøre?? Å leve sånn vi gjør nå,fra hånd til munn syns jeg er grusomt tungt :-( og hvertfall i forhold til barna..,de trenger også materielle ting,ting jeg ofte ikke kan gi dem,og det gjør vondt langt inni sjela!!

Enda triller tårene mine,
det gjør fryktelig vondt....

Saturday.......

lørdagskveld, og denne helgen har så langt vært ganske pyton slik helsemessig..., 

været er nemlig rimelig stabilt dårlig,med regn,regn,regn noe som påvirker kroppen min helt forferdelig...,

kjente det torsdagskveld, og fredag var en vond dag på jobb, og når jeg kom hjem fra jobb, fant jeg sofaen, og klarte ikke mere, klarte ikke lage meg mat, så jeg spiste kjeks og drakk vann..., og måtte omtrent krype på alle fire, for å komme meg i seng.., det var så vondt og jeg hadde bare lyst til og gråte....

men gråte??? joda, av og til er det godt og få det ut

men jeg kan ikke gå med øyene fult av tårer hele tiden..

Har lyst til og trene igjen, lyst til og smile, lyst til og være glad...

men mest så er jeg:

*lei meg

*fortvilt

men den sangen har jeg sunget før til dere.., 

"å var jeg en sangfugl "

dårlig med det nå, blir mest skrålet av en gråmåse nå...

                                                                   

Årets siste dag....

31.desember 2012 skriver vi i dag.,årets aller siste dag.

-oppsumering???
Tja,alt kan bli bedre enn 2011 uansett,som for meg var ett grusomt år..,men 2012 startet bedre,og endte med at man kan se tilbake på året og tenke at: måtte 2013 bli det beste på mange år.

Mange faktorer spiller inn når det gjelder og se tilbake og vurdere hvordan ting har vært. Og vi er med på og forme vår egen skjebne,på godt å vondt.

For min del handler det om å ha ro
-ha ro i sjelen min.

Syns det er vanskelig jeg,og "have peace" det fins så mange urolige momenter som gjør at jeg blir urolig.

Alt dette slår ut på den ikke så friske kroppen min. Jeg hadde noen dager hjemme i desember... Jeg var helt utslått,kroppen ville ikke lystre,jeg følte meg tygd og utspytta.

Mye av det pga indre uro,uroligheter jeg ikke blir kvitt. Allerede nå kjenner jeg urolighetene bygger seg opp igjen,klumpen i magen er på vei tilbake:-(

Jeg ønsker meg ett 2013 ,det beste på mange mange..
Masse kos med barna og gode venner og fremtidsvisjoner man kan glede seg over :-) at kanskje legestanden er kommet lenger,og jeg kanskje kan håpe på og bli frisk,og ikke telle årene jeg har vært syk.

Håper alle får en fin feiring i kveld,uansett hvor du er eller hvem du er sammen med :-)
GODT NYTTÅR til alle..

Jeg velger meg 2013 <3

Glade Jul....

Glad jul?? Usikker faktisk..  allerede i november hadde jeg julestemning fordi barna hadde den så tidlig,men nå er den borte :-(

Her ligger jeg på sofaen,huset er delvis oppe å går,men alt som skal handles er overhode ikke kommet i hus,vi skriver tirsdags kveld og jeg begynner å bli skikkelig stressa :-(

Ikke alle julegaver er kjøpt
Ikke er juletre kjøpt
Ikke er mat kjøpt
Og ikke er det småe dilldallet jeg trenger kjøpt.

Jeg er en kontroll freak,og dermed er jeg sykt urolig :-(

Formen er ok,utrolig sliten av stresset...,og størstemann ligger hjemme syk på dag to,men vond hals og feber,og det gjør ikke situasjonen bedre,når han gjerne vil ha meg hjemme hos han,og selvfølgelig vil jeg det..,nå er det bare 3 dager igjen som jeg kan bruke sykt barn på han :-)

Hadde pause for å se litt på TV,tror jeg tapper i vaskebøtta mi igjen,rent skal det hvertfall bli :-)

                       " engler daler ned i skjul"

Desember...

Det er mange ting som endrer seg med årene.
Før var jeg hyper i hele desember,vasket opp og ned og alt skulle være perfekt...

Nå etter jeg ble syk,vil hodet mitt alt dette,men kroppen nekter.

Så nå sitter jeg er,vi skriver 12.12.12 og jeg ser meg rundt og tenker : når blir det jul her i huset???

Jeg har vært elendig form noen dager,å vært hjemme fra jobb,men har desverre ikke klart å få gjort noe som helst :-(

I helga hadde jeg leid noen til og hjelpe meg og få vasket,men hun er syk,fått lungebetennelse..,det var nesten så jeg begynte å gråte....

I mitt neste liv skal jeg være frisk og kose meg i førjulskaoset,

Det er møkkete,rotete og masse som må handles,av både gaver,mat og drikke...

"Holder pusten,lukker øynene og vips så er det jul"

Mandagsblues....

Da er vi kommet til 3 desember og lagt den første søndagen i advent bak oss..
Forrige uke var jeg borte 2 dager fra jobb og håpet at helga skulle gjøre susen...

Mandag: og jeg er såååå sliten:-( kjennes ut som jeg skal besvime hele tiden ,trøtt vil bare sove,og kjennes ut som jeg har hatt det gående i mange mange uker :(

Lurer på når dette skal ende.....,men jeg håper at en lang god juleferie vil gjøre susen denne gangen,for nå er jeg på felgen igjen :-(

Jeg strekker ikke til....

Uansett hva det er her i livet, strekker jeg ikke til :-(

*Strekker ikke til med nok penger
*strekker ikke til som mor
*strekker ikke til som arbeidstaker
*strekker ikke til som noens venn
*strekker ikke til med trening

Strekker overhode ikke til...

Skal det ikke bli min tur?? Skal det ikke føles godt å være meg??

Jeg er så lei,så sliten...
I dag er jeg hjemme fra jobb,og har dårlig samvittighet...,selv om jeg såvit klarte å komme meg ut av senga i dag tidlig :-(

Akkurat i dag er ikke følelsen av håp der i det hele tatt,i dag er jeg bare lei meg!!!!

Eg undras....

....tenker fremdeles på dette veiskillet mitt,og hvor det tar veien.

LEI!! er ordet,faktisk møkklei...,skulle bare ønske det for en gang skyld kunne gått MIN vei,men slik blir det nok ikke...,man kan jo bare håpe,heldigvis er håpet for meg aller aller viktigst.., jeg får krype under dyna og håpe at morgendagen blir litt bedre enn i dag.

         "Veien blir til mens du går"

Gud gi meg sinnsro...

......Gud gi meg sinnsro til det jeg ikke kan forandre,mot til å forandre det jeg kan og visdom til å se forskjellen......

Disse ordene er egentlig veldig vis,og gjør godt å lese innimellom når fortvilelsen råder.

Jeg sliter, big time!!!!

Dette skulle ikke være ett av mine syteinnlegg,men når det er drygt rundt ørene mine,er terapi for meg å skrive..
Jeg står nå ved ett veivalg,og er usikker hvilken vei jeg skal gå..,skulle ønske noen kunne fortelle meg det,og hatt en plan på det...
Jeg våkner skumsvett om nettene med pustebesvær og lurer på om alt dette virkelig er verd det??
Er det meningen at man overhode ikke skal føle seg til nytte,føle seg bra nok fordi noen stadig trykker deg nedover???

Har sikkert passet best på en øde øy,helt for meg selv,sånn føles det innimellom :(

Ok,nok syt... Jeg for holde meg unna,ligge lavt i terrenget og bare være,for det tror jeg muligens vil funke...

Heldigvis kom barna mine i dag,halleluja for en lykke at de er her,de betyr mer enn noen andre,og er de eneste familien jeg føler jeg har..

Vi skal kose oss i kveld,og størstemann er fantastisk og skal hjelpe meg med middag,jeg har ligget lenket til sofaen siden jeg kom fra jobb..

Ha en fantastisk fredagskveld :):)

Tanken er tom og batteriet er flatt....

Sånn er feelingen i dag,av mange grunner egentlig.
Tror jeg må være verdens verste menneske som uttrykker hva jeg føler å mener...
Ikke alle tåler å få høre sannheten...
Selvfølgelig er det veldig trist,at man ikke innimellom kan gå i seg selv å se hva man finner.

Slikt tærer på min form og energi,det tapper meg fullstendig!
Jeg føler meg utslitt, "tøggd og utatspøtta" som vi sier her.
Vet jo at slik er det,sånn er det bare blitt,men syns at det er sårt alikevel. Forventer ikke noe dans på roser akkurat,men å våkne opp en morgen å føle meg opplagt å uthvilt hadde vært deilig da,og i grunnen ikke for mye å forlange syns jeg.

Har brukt hele denne uken på å prøve å hente meg inn,slappe av,ingen trening og kun tenkt på meg selv,men når vi nå skriver torsdag og reservetanken straks er bunnskrapt,ja da blir jeg oppgitt.

I morgen kommer guttene mine,gleder meg,og håper at helgen kan bli en super helg, men inntil da er

Tanken tom og batteriet flatt!!!

Long time...

Dagene og ukene flyr avsted,det meste av tiden går med til de dagligdagse tingene,og man har skjelden tid til å tenke etter..

Fortiden er formen dårlig,jeg føler at kroppen går på reservetanken hele tiden,aldri opplagt,alltid trøtt og mye smerter hele tiden..

Men thats my life!!

Man vender seg til det,selv om det er utrolig slitsomt i lengden.

Snart er det jul,og jeg lager julegaver og koser meg med det,tiden før jul syns jeg er herlig og jeg gleder meg til stjernene og pynten skal fram :)

I mellomtiden,må jeg bare håpe at formen blir bedre om noen dager,og at man får muligheten til og nyte mest mulig av tiden.

Gleder du deg til jul???