En bil uten bensin....

I dag fikk jeg spørsmålet,hva som egentlig feier meg,og for folk som ikke kjenner meg godt nok skjønner nok ikke hvorfor jeg er veldig "av og på"...

Jeg er ett menneske som gir jernet når formen er der,gir gjerne 110%...
Og når formen ikke er der,er ikke jeg der heller....

I løpet av 6 år,har mye skjedd i mitt liv og jeg har fått utrettet mye som jeg er stolt av og fått hjertet mitt totalt knust nesten samtidig,så knust at det er biter som ikke lar seg lime på igjen,i tillegg til dette,har jeg slitt med borreliaen som har herjet og ødelagt kroppen min fullstendig.

Så om jeg en dag har gjort masse,er det fordi jeg endelig har litt energi,og med energi kommer lyst.
Trening gjør at jeg får enda litt mer energi,selv om kroppen er helt ødelagt.

Men som regel legger folk mer i dagene jeg har gjort noe,enn alle de dagene jeg overhode ikke klarer noe.

For meg handler det om prioritering,jeg drar heller på trening eller tar med meg barna mine ut og på tur,enn å vaske huset mitt feks..,fordi det gir meg ekstra energi,og vaske gjør bare kroppen min værre..,
Jeg er glad for at min perfeksjonisme ikke er så sterk lenger og at jeg klarer fint og leve med det.

Kjære alle dere,som kjenner meg,vet hvem jeg er eller bare ser meg innimellom

Det å leve med en slik tilstand er grusomt,og ønske mitt er og en dag bli frisk..
Jeg smiler stort sett å er blid,men inni meg gråter jeg hver dag..

Kroppen må ha bensin,som en bil,og får den ikke det,går det ikke an og kjøre den..,sånn har min det kropp hver dag..

Ja sånn om du lurer :-)