Er visst en del av livet.....

Gjennom de siste dagene,har hode gått på høygir,jeg har fått tenkt igjennom livet nøye,men desverre er det ikke kommet noen konklusjon,annet enn at jeg syns livet er tøft akkurat nå. 

Når man alltid ligger og dypper i vannoverflata,og aldri klarer helt og holde hodet over vannet,føles det som jeg snart drukner.,over tid,sliter dette meg ut...

Hva er alternativet?? Selge huset som vi er så glad i og finne oss ei lita leilighet i byen??? For det er alternativet,om jeg ikke klarer og jobbe mere...,men når tanken er tenkt,er ikke det ett alternativ det heller. Nekter og gjøre det før jeg virkelig må, vi elsker og bo her,og planen min har alltid vært og flytte til byen når minstemann er ferdig på ungdomsskolen,så det blir noen år til enda.....

Jeg må jobbe,for full AAP kan ikke jeg og barna leve på,da blir det sosialen neste,noe som også bør være unødvendig....

Så da ligger jeg her da,utmattet og dødsliten,fordi jeg har ryddet litt hus...,våknet med en kropp som virket som 400 kilo,og følelsen av at ett vogntog hadde kjørt over meg.

Jaggu ble livet noe helt annet enn det som jeg engang hadde drømmer og planer om.

Jeg prøver og ta meg godt sammen,men når vennene mine ser at jeg detter ut av samtaler,ikke er helt "med" og ser rett og slett for "jævlig" ut,ja da klarer jeg ikke og skjule skuffelsen over hvor dårlig skuespiller jeg er....

Unner ikke engang min verste fiende og ha det slik,glemme navn,ikke klare og henge med i livet,er grusomt...., men å syte,prøver jeg ikke og gjøre for mye,men av og til bare går jeg inn i meg selv....,

Angsten for og ikke være bra nok,ikke klare og gjøre jobben min er stadig der,men henger med enda...

Uansett hvor mye jeg tenker,hva,om,visst.......,så blir ikke livet bedre.

Jeg har det shit,og i dag ville jeg syte om det...

Men det er visst en del av livet......

Ingenting bør være uprøvd...

Har hatt utrolige tøffe dager,så tøff at jeg faktisk har ringt til legen og bestilt meg en time. Har grått en hel bøtte full i fortvilelse over at det er sånn.
Har brukt de siste dagene på å bli opplagt til en ny arbeidsdag..
Tøff som jeg tror jeg er (men vet jeg ikke er når det kommer til meg selv) troppet jeg opp på legekontoret,hadde kverna på alt jeg skulle si,men i det jeg tok han i hånda og så hei,forsvant alt.
Jeg er så ufattelig pinglete når det kommer til og snakke om min hverdag.
Vet hva som er fornuftig,og vet hva jeg burde si,men kommer til kort...
Gikk ut med en kort sykemelding og hodepine,mens tårene låg i øyekroken og magen vrengte seg....

6år med ett mildt sagt helvete tar på en stakkar,og med min magefølelse så gir det seg ikke rundt neste hjørne.

Legen så på meg og sa: "jeg mister aldri troen på at du skal bli bedre"

Joda,men for meg som står oppi det,er håpet laaaangt unna.

Legen : du har så mye positivt i livet ditt,flotte gutter som vokser opp,og det går bra med de..

Joda,selvfølgelig,men når det røyner på som værst,hjelper det å tenke på de,selv om det er ufattelig tungt.

Ingenting bør være uprøvd,når man kommer i en sånn situasjon..

Overhode INGENTING...

Og jeg føler jeg nettopp har startet min ferd

NAV...

Hva gjør man når NAV styrer livet ditt??? Jeg har kjempet mot NAV og det systemet flere ganger,og det er som og stange hodet i veggen... Man føler seg hjelpeløs og bitteliten....
Jeg har i flere år gått på AAP...,og i dag skulle jeg sende meldekort igjen,men det gikk ikke.. Der sto det ikke at jeg er mottaker av AAP lenger ;(
Jeg fikk innkalling til møte i januar,som jeg ringte og avlyste..,og siden har jeg ventet på ny innkalling da..., ble vel straffet jeg nå da pga det.....
Jeg får klump i magen,tårene renner og jeg lurer sånn på hvordan dette skal gå ;(((
Jeg vet at det som regel tar sin tid på NAV,så det er jo ikke sikkert at jeg får noen penger før barna kommer på fredag. Hva skal vi spise da da?? Og hvordan skal regningene bli betalt...

Jeg har klump i magen,og vondt i kroppen og tårene triller ;((( jeg føler meg utrolig "lost" og i morgen er nok en rød dag,så jeg får ikke ringt før på tirsdag... ;(

Palmehelg....

Det er på slike dager man savner en skikkelig god familie...,når i tillegg guttene er hele påsken hos sin far,er det ensomt hjemme alene. De fleste er jo på en eller annen tur i løpet av påska. Så mens det enda er sol og fint vær,får man bruke dagene til og gå på tur.. Tur nr en ble gjennomført i dag på skarven og drabo..,det var herlig i det nydelige været ;) er meldt fint i morgen også,så da satser vi på en tur til..,mulig det også blir en tur på Optima også ;) trenger litt styrketrening igjen..,elsker jo og svette over kettelbellsen ;) formen har vært sånn passe i det siste,men jeg kjemper med nebb og klør for og ha hodet over vannet ;) Ha en flott helg du som leser ;)

Nye mål...

Jeg trenger nye mål og strekke meg etter..,trenger og ha noe som jeg må jobbe mot. Jeg sliter sånn med helsa,sliter med og være meg..,syns det er grusomt og stå opp,og være.....

@ I en periode( igjen) må si igjen,for det kommer og går gjennom årene..,men uansett,jeg sliter med hodepine :( det er til tider så ille at det tar alle kreftene mine.,

@ knærne mine verker som tannpine,og det er til tider vansklig og bevege seg,bare det å komme meg opp trappa i huset her er pyton;( (ønsker meg trappeløst hus)

@leddene mine verker også, det å bære en handlepose er for meg ett mareritt..,albuer,håndledd,bekken,hofter....

@ fotsålene mine verker om mårran,eller når jeg sitter for lenge stille,det er som å gå på ild....

Men alt dette er daglige plager som jeg ikke tenker så mye på i tillegg til alt det andre....

Jeg er jo kraftig overvektig og må ned maaaaaange kilo,noe som i seg selv er ett fint mål man må kunne greie og få til..., så det er mitt mål..

Problemet er at jeg ikke greier og spise skikkelig,jeg har store spiseproblemer og det i seg selv er jo ett stort problem. Men klarer jeg det????

Målet må være ja;) tenkte at i utgangspunktet bør målet for dette året være 10 kilo...,men om jeg klarer det får bare vise seg.


The only way is up (eller egentlig DOWN)

Jeg heier på meg,gjør du????

Pippi...

Har lyst til og gjøre det jeg vil jeg...,vil være litt Pippi, gi litt faen og bare "do it"

Men jeg orker ikke :-( jeg er alltid så sliten.. etter en dag på jobb fra 08.00 til 14.00 skal man ikke være så tom som jeg er,nå etter 4 timer,er jeg fremdeles helt tom,og tiden etter å ha laget litt mat,har blitt tilbringt på sofaen..
Tenkte jeg skulle trene litt,fordi det hadde hodet mitt lyst til,men jeg bare gråter,fordi jeg er helt tom og det er så vondt :-(  så mye skulle vært gjort i huset også,men jeg bare ser at alt flyter over,uten at jeg klarer og henge på.

Ny dag i morgen...

Har lyst til og gjøre det jeg vil jeg...

I just want to do it !!

En bil uten bensin....

I dag fikk jeg spørsmålet,hva som egentlig feier meg,og for folk som ikke kjenner meg godt nok skjønner nok ikke hvorfor jeg er veldig "av og på"...

Jeg er ett menneske som gir jernet når formen er der,gir gjerne 110%...
Og når formen ikke er der,er ikke jeg der heller....

I løpet av 6 år,har mye skjedd i mitt liv og jeg har fått utrettet mye som jeg er stolt av og fått hjertet mitt totalt knust nesten samtidig,så knust at det er biter som ikke lar seg lime på igjen,i tillegg til dette,har jeg slitt med borreliaen som har herjet og ødelagt kroppen min fullstendig.

Så om jeg en dag har gjort masse,er det fordi jeg endelig har litt energi,og med energi kommer lyst.
Trening gjør at jeg får enda litt mer energi,selv om kroppen er helt ødelagt.

Men som regel legger folk mer i dagene jeg har gjort noe,enn alle de dagene jeg overhode ikke klarer noe.

For meg handler det om prioritering,jeg drar heller på trening eller tar med meg barna mine ut og på tur,enn å vaske huset mitt feks..,fordi det gir meg ekstra energi,og vaske gjør bare kroppen min værre..,
Jeg er glad for at min perfeksjonisme ikke er så sterk lenger og at jeg klarer fint og leve med det.

Kjære alle dere,som kjenner meg,vet hvem jeg er eller bare ser meg innimellom

Det å leve med en slik tilstand er grusomt,og ønske mitt er og en dag bli frisk..
Jeg smiler stort sett å er blid,men inni meg gråter jeg hver dag..

Kroppen må ha bensin,som en bil,og får den ikke det,går det ikke an og kjøre den..,sånn har min det kropp hver dag..

Ja sånn om du lurer :-)

Så glad...

Jeg har bloggen og "klage" til....,

Etter så mange år syk,er det ikke like lett å snakke om det til andre lenger,fordi det er så lenge siden jeg "gikk ned for full telling" så jeg prøver å ikke gjøre det.

Var i grunn lettere også på den gamle arbeidsplassen der alle visste og jeg trengte ikke forklare..,men nå er ikke det like enkelt.
Ønsker jeg kunne blitt frisk i morgen,kunne jobbet Max der jeg jobber og evt tatt på meg en ekstra jobb i ferier/helger og slikt og sittet med mindre dårlig samvittighet.

Det å komme hjem etter en relativt kort dag,og være helt utslitt er slitsomt,fordi dagen er så lang enda...

For noen er dette vanskelig og forstå....

Nå er jeg veldig spent på neste års timeplan og arbeidskapasitet,og evt møte med NAV. Frykter det værste men håper en noen lunde ok løsning på det hele..

................until then..................

Leve som jeg gjør,og håpe på at noen finner en løsning på det hele,jeg kan med hånda på hjertet si at jeg møkkalei dagens situasjon,det er rett og slett uholdbart...

"Gud gi mæ styrke"

Det gjør fryktelig vondt...

Ligger her å er skikkelig lei meg :-( tårene triller og småhulk kommer fram,det slutter liksom ikke...

Har det skikkelig vondt inne i kroppen min,tusenmilioner tanker flyr gjennom hodet mitt,og jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det hele.

Innimellom føler jeg meg utrolig ensom,føler meg helt alene i hele verden.
Har mye inni meg som jeg aldri deler med noen,og det gjør det værre.

Ting blir ikke bedre av at man føler på at man ikke er helt frisk,og vet at man kanskje aldri blir bedre??

Hva skal jeg da gjøre?? Å leve sånn vi gjør nå,fra hånd til munn syns jeg er grusomt tungt :-( og hvertfall i forhold til barna..,de trenger også materielle ting,ting jeg ofte ikke kan gi dem,og det gjør vondt langt inni sjela!!

Enda triller tårene mine,
det gjør fryktelig vondt....

Saturday.......

lørdagskveld, og denne helgen har så langt vært ganske pyton slik helsemessig..., 

været er nemlig rimelig stabilt dårlig,med regn,regn,regn noe som påvirker kroppen min helt forferdelig...,

kjente det torsdagskveld, og fredag var en vond dag på jobb, og når jeg kom hjem fra jobb, fant jeg sofaen, og klarte ikke mere, klarte ikke lage meg mat, så jeg spiste kjeks og drakk vann..., og måtte omtrent krype på alle fire, for å komme meg i seng.., det var så vondt og jeg hadde bare lyst til og gråte....

men gråte??? joda, av og til er det godt og få det ut

men jeg kan ikke gå med øyene fult av tårer hele tiden..

Har lyst til og trene igjen, lyst til og smile, lyst til og være glad...

men mest så er jeg:

*lei meg

*fortvilt

men den sangen har jeg sunget før til dere.., 

"å var jeg en sangfugl "

dårlig med det nå, blir mest skrålet av en gråmåse nå...