Velkommen til min blogg :)

jeg er ikke ny i blogg verden, har blogget endel før,men la den ned etter noen år.., så nå tenkte jeg og lage en ny en...

Litt annan vinkling på denne bloggen.., den skal handle om livet,på godt å vondt.., og ikke minst håpet.

Tittelen på bloggen sier jo sitt egentlig.

Det å leve med borrelia, livet,og håpet..., håpet om å bli frisk og lykkelig..

Lykkelig ja, når jeg smaker på ordet er jeg ikke riktig sikkert på definisjonen,men hver enkelt må selv kjenne hva det å være lykkelig er, og hva det betyr for akkurat DEG...

For meg er det ikke mye som skal til før jeg kan føle meg lykkelig, men det skal jeg komme tilbake til senere:)

i skrivende stund, funderer jeg veldig over livet, hva gir meg glede, hvorfor ting er som de er og hva skal til for at det å leve med en "skjult" sykdom kan bli mere stuerent.

Hvorfor er det så viktig for mange å være en perfekt mor, perfekt elsker, huset opp å gå til enhver tid, hjemmelaget middag på bordet, ja for ikke å snakke om de frisk blomstene i blomstervasken...

for mange er det lykke....

For meg er det overhode ingen lykke...

Husker ikke sist jeg vasket huset, alt som er kan lages lettvint er helt ok her i huset., alene er jeg, så da slipper jeg og tenke på og være den perfekte elsker, MEN jeg er så god mor som bare JEG kan være..

gleden over egne barn overskygger mange ganger elendigheten, selv når 8åringen er trassig, og 12 åringer, (soon to be 13) oppfører seg så festlig som bare 12 åringer kan gjøre...

Livet er berg og dalbaner, og innimellom kan det være veldig bra, tror det er sunt at man er igjennom noen nedturer gjennom livet

"what doesn"t kill you makes you stronger"

men av og til kan det bli for mye av det gode, eller dårlige...

I skrivende stund ligger jeg rett ut på sofaen.., batteriet er flatt, og jeg prøver og samle krefter til gutta boys kommer hjem fra pappan sin på fredag..

Av og til er det vanskelig og skulle fortelle til de fleste hvordan kroppen din fuungerer, hvertfall på dårlige dager..

Det å våkne, og nesten ikke komme seg ned på badet, det å starte dagen med tomt batteri,og du vet at dagen enda har mange timer igjen, og spesielt når barna er hjemme, for da skal jo lekser gjøres, fritidsaktiviteter, mathandling, klesvask osv gjøres...

Av og til er jeg dritt lei, møkklei,SKITLEI!!!!

Jeg som elsker og dille å dalle, bake til barna, lage skikkelig middag, ja i det hele tatt.., jeg har mye av den "gamle" husmora i meg, og med skjeldenhet blir den tatt fram:)

Gleden av å gå fjellturer, blir overskygget av konstante smerter, det samme er gleden av å trene..

Endelig fant jeg treningsgleeden etter mange år, og jeg trente ofte.., og plutselig stoppet alt opp, kroppen ville ikke mer.., etter all hard jobbing med trenin og i tillegg gå ned mange kilo, sitter jeg her..., angsten for å legge på meg alt igjen er der, men til lenger tiden går til mer gi faen holdning får jeg..., 

hadde bare kroppen gjort det hodet vil, hadde livet vært perfekt :)

Jobbmessig har jeg fått drømmejobben, og etter ett år har jeg måtte gått ned i 50%, og tårene triller, fordi jeg ikke klarer å yte mer enn det..., 

50% hva er det da, når man er i sin beste alder??

INGENTING faktisk.....

Framtidshåpet???? bli frisk, og at alt kan bli som den gangen jeg kunne yte max.., 

årene går og håpet svinner henn...., men midt oppi det hele er jeg håpefull...

hva var vel livet uten håpet???

hva var vel livet uten mulighetene??

Joda, en vakker dag så blir det, da skal jeg sitte å se tilbake på tunge år,kanskje jeg sier at det var verd det??

uten viljen til og ville, viljen til og håpe, viljen til og utrette noe, hva er livet da??

Nå må man telle de gode dagene, uten og tenke så mye på de dårlige dagene, for de gode er jo der, selv om det ikke alltid er lett å se de :)

Pass på og gjøre noe du liker innimellom, ja om det er støvete gjør faktisk ingenting, livet blir ikke værre av den grunn...., 

Ikke strev etter det perfekte, 

vi er alle perfekte, for en eller annen

glem ikke det..