Er det forskjell på å være alene å ensom???????
Er man automatisk ensom om man er alene???
Dette er dagens store tanke...
Jeg er ingen lett venn,å være venn med meg er slitsomt å drygt,derfor er det viktig å være fornøyd med seg selv,og i utgangspunktet ikke trenger noen andre...,men er jeg ensom??
Nei,ikke i den grad du tror...
Siden jeg i grunn ikke eier familie,føler jeg meg ofte ensom i slike typisk "familie" dager..,men er blitt en reser til å tenke anderledes på slike dager,for familien er jo meg og barna..
Var egentlig ingen mening med innlegget,bare tankespinn fra min side.
Ofte når det feiler noen noe,ender de venneløse,noe jeg egentlig syns er trist..,ingen som ønsker å bli syk. Har lest om flere som mistet gode venner fordi de ikke alltid var tilgjenngelig,eller opplagt til og "være med"
Det er aldri vanskelig å fortsette å være en venn,en enkel sms kan man komme langt med :)
Man gjør mange valg her i livet,som ikke nødvendigvis er fornuftig,men alikevel rett..
Jeg har gjort noen slike valg,og det har vært vanskelig men veldig nødvendig. Jeg har stort sett stilt opp for mine venner,men ikke alltid fått det samme igjen..,derfor er det viktig å ta grep om eget liv..
"Livet er for kort til å drikke dårlig vin"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar