Jeg strekker ikke til....

Uansett hva det er her i livet, strekker jeg ikke til :-(

*Strekker ikke til med nok penger
*strekker ikke til som mor
*strekker ikke til som arbeidstaker
*strekker ikke til som noens venn
*strekker ikke til med trening

Strekker overhode ikke til...

Skal det ikke bli min tur?? Skal det ikke føles godt å være meg??

Jeg er så lei,så sliten...
I dag er jeg hjemme fra jobb,og har dårlig samvittighet...,selv om jeg såvit klarte å komme meg ut av senga i dag tidlig :-(

Akkurat i dag er ikke følelsen av håp der i det hele tatt,i dag er jeg bare lei meg!!!!

Eg undras....

....tenker fremdeles på dette veiskillet mitt,og hvor det tar veien.

LEI!! er ordet,faktisk møkklei...,skulle bare ønske det for en gang skyld kunne gått MIN vei,men slik blir det nok ikke...,man kan jo bare håpe,heldigvis er håpet for meg aller aller viktigst.., jeg får krype under dyna og håpe at morgendagen blir litt bedre enn i dag.

         "Veien blir til mens du går"

Gud gi meg sinnsro...

......Gud gi meg sinnsro til det jeg ikke kan forandre,mot til å forandre det jeg kan og visdom til å se forskjellen......

Disse ordene er egentlig veldig vis,og gjør godt å lese innimellom når fortvilelsen råder.

Jeg sliter, big time!!!!

Dette skulle ikke være ett av mine syteinnlegg,men når det er drygt rundt ørene mine,er terapi for meg å skrive..
Jeg står nå ved ett veivalg,og er usikker hvilken vei jeg skal gå..,skulle ønske noen kunne fortelle meg det,og hatt en plan på det...
Jeg våkner skumsvett om nettene med pustebesvær og lurer på om alt dette virkelig er verd det??
Er det meningen at man overhode ikke skal føle seg til nytte,føle seg bra nok fordi noen stadig trykker deg nedover???

Har sikkert passet best på en øde øy,helt for meg selv,sånn føles det innimellom :(

Ok,nok syt... Jeg for holde meg unna,ligge lavt i terrenget og bare være,for det tror jeg muligens vil funke...

Heldigvis kom barna mine i dag,halleluja for en lykke at de er her,de betyr mer enn noen andre,og er de eneste familien jeg føler jeg har..

Vi skal kose oss i kveld,og størstemann er fantastisk og skal hjelpe meg med middag,jeg har ligget lenket til sofaen siden jeg kom fra jobb..

Ha en fantastisk fredagskveld :):)

Tanken er tom og batteriet er flatt....

Sånn er feelingen i dag,av mange grunner egentlig.
Tror jeg må være verdens verste menneske som uttrykker hva jeg føler å mener...
Ikke alle tåler å få høre sannheten...
Selvfølgelig er det veldig trist,at man ikke innimellom kan gå i seg selv å se hva man finner.

Slikt tærer på min form og energi,det tapper meg fullstendig!
Jeg føler meg utslitt, "tøggd og utatspøtta" som vi sier her.
Vet jo at slik er det,sånn er det bare blitt,men syns at det er sårt alikevel. Forventer ikke noe dans på roser akkurat,men å våkne opp en morgen å føle meg opplagt å uthvilt hadde vært deilig da,og i grunnen ikke for mye å forlange syns jeg.

Har brukt hele denne uken på å prøve å hente meg inn,slappe av,ingen trening og kun tenkt på meg selv,men når vi nå skriver torsdag og reservetanken straks er bunnskrapt,ja da blir jeg oppgitt.

I morgen kommer guttene mine,gleder meg,og håper at helgen kan bli en super helg, men inntil da er

Tanken tom og batteriet flatt!!!

Long time...

Dagene og ukene flyr avsted,det meste av tiden går med til de dagligdagse tingene,og man har skjelden tid til å tenke etter..

Fortiden er formen dårlig,jeg føler at kroppen går på reservetanken hele tiden,aldri opplagt,alltid trøtt og mye smerter hele tiden..

Men thats my life!!

Man vender seg til det,selv om det er utrolig slitsomt i lengden.

Snart er det jul,og jeg lager julegaver og koser meg med det,tiden før jul syns jeg er herlig og jeg gleder meg til stjernene og pynten skal fram :)

I mellomtiden,må jeg bare håpe at formen blir bedre om noen dager,og at man får muligheten til og nyte mest mulig av tiden.

Gleder du deg til jul???